Det har vært ei rar uke. Ei trist uke. Ufattelig. Ord strekker ikke til.
Likevel har den siste uken vist oss alle hva som gjør Norge så spesiell. Hvorfor vi i Norge har et særegent sosialdemokrati. At vi har en velstand som ikke bare skyldes olje-penger. Vi er rike på innsiden. Jeg ble rørt da jeg så torvet i kristiansand var fylt til randen. Vakkert.
Samtidig er det vanskelig å fatte at så mange unge og lovende barn og ungdom har blitt drept. Iskaldt. Selv jeg som ikke kjenner noen som er direkte berørt så kjenner jeg at tristheten gjør fysisk vondt.
Og midt oppi dette skal vi fortsette å glede oss over hverdagens små og store gleder. Vi skal ikke slutte å leve, men vi skal heller ikke glemme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar